Tre faktorer som gjør videoer virale

Alle ønsker å få sin video til å fly, men de aller fleste opplever at innholdet forsvinner i YouTube sin store sky. Så hva er det som avgjør om en video virkelig får luft under vingene?

Jeg har både jobbet med seeding av virale filmer tidligere, og blogget om det her på bloggen. Imidlertid endrer spillerreglene seg hele tiden, etter som mediet blir med modent, mengden publisert film øker og antallet kanaler blir større.

Google har flere ganger skjøvet på lanseringsdagen for en norsk utgave av deres videoportal YouTube, og senest i går kunne Google-sjef Jan Grønbech avkrefte endelig dato for lanseringen. Dette handler om rettigheter, og selv om dette ikke vesentlig forringer en norsk films muligheter til å gå viralt, så mister man den lokale startsiden med fokus på norske filmer og prosjekter.

Det finnes også andre viktige videokanaler, men så lenge YouTube står for en overveiende del av videovisningene på nettet, blir dette kanalen alle må forholde seg til om man ønsker å lage en viral suksess.

Uansett norsk YouTube eller ikke, det å komme gjennom nåløyet på de store filmkanalene blir stadig viktigere. Jeg har selv opplevd å lage YouTube-suksesser, blant annet med Earth Hour-filmen ”Houston you have a problem”, som gjennom en hektisk uke sanket rundt 100.000 visninger over hele verden (den var for eksempel den mest sette filmen innen Entertainment i Brasil en dag, noe som var ekstremt tilfredsstillende!).

YouTube´s Trend Manager, Kevin Allocca, løftet tidligere litt på sløret rundt hva som får en film til å fly på YouTube i et foredrag for TED. Han viste til flere eksempler, og det er spennende å se hvordan nettopp disse har klart å bryte gjennom ”clusteret” av film som ligger ute på YouTube, og dermed stå frem. Han bryter dette ned i tre faktorer:

1. Tastemakers: filmene trenger støtte fra noen som får de til å fly. Han viser til eksempler der kjendiser, mediepersonligheter eller mennesker med store nettverk støtter filmene og dermed sørger for spredning.
2. Participation: filmer som tar av bygger i stor grad på at folk bidrar selv, lager ”spoofs” eller egne versjoner. Nyancat filmene er ett eksempel, vi kan også trekke frem VWs ”The Force”, som satte i gang mye kreativitet hos seerne.
3. Unexpectedness: som vi er klar over, bør en film inneholde noe totalt uventet for at den skal spre seg. Det å oppnå store seertall har mye å gjøre med om jeg som bruker ønsker å dele dette videre i nettverk, og det gjør jeg lettere om jeg vet at jeg overrasker den jeg deler med.

Hele filmen med Alloccas foredrag kan du se her:

Alloccas foredrag er interessant på flere måter. Det finnes ”tastemakers” i Norge, selv om ingen har den internasjonale påvirkningskraften som amerikanske kjendiser og mediepersonligheter har. Betyr dette at norske aktører må jobbe annerledes enn de internasjonale, eller må man kun tilpasse seg lavere visningstall? Jeg tror det siste er tilfelle, og at man må tilpasse det med større bruk av lokale personligheter med store nettverk.